Retrovision

For én gangs skyld er finalen  ikke  preget av knoting på tvilsom fransk og engelsk. I år har man nemlig valgt å la alt foregå på vertslandets språk. (Kanskje like greit når man hører uttalen av artistnavn og låttitler.) Og om noen skulle fortjene det, måtte det vel være nettopp italienerne. De drev jo med Grand Prix allerede før det var Grand Prix. Som programledere har man hentet inn Italias to tidligere Eurovision-vinnere. Noen vil kanskje si de er litt vel løse i snippen, men selv syns jeg de gjør (og til dels  har ) en fin figur. Så får det heller være at showet i stor grad preges av nasjonal selvhevdelse. Scenen er en blanding av Forum Romanum og et de Chirico-mareritt, og i "postkortene" presenteres vi for byens samtlige turistattraksjoner akkompagnert av italienske svisker.  1. Jugoslavia: Baby Doll - Brasil Den tredje peneste i The Great Garlic Girls synger tropisk pastisj sammen med noen labbete "latinodansere". 2. Island: Stefán & Eyfi - Nina ...