Adresse Roma 1991
For én gangs skyld er finalen ikke preget av knoting på tvilsom fransk og engelsk. I år har man nemlig valgt å la alt foregå på vertslandets språk. (Kanskje like greit når man hører uttalen av artistnavn og låttitler.) Og om noen skulle fortjene det, måtte det vel være nettopp italienerne. De drev jo med Grand Prix allerede før det var Grand Prix.
Som programledere har man hentet inn Italias to tidligere Eurovision-vinnere. Noen vil kanskje si de er litt vel løse i snippen, men selv syns jeg de gjør (og til dels har) en fin figur. Så får det heller være at showet i stor grad preges av nasjonal selvhevdelse. Scenen er en blanding av Forum Romanum og et de Chirico-mareritt, og i "postkortene" presenteres vi for byens samtlige turistattraksjoner akkompagnert av italienske svisker.
1. Jugoslavia: Baby Doll - Brasil
Den tredje peneste i The Great Garlic Girls synger tropisk pastisj sammen med noen labbete "latinodansere".
2. Island: Stefán & Eyfi - Nina
Lilla pannebånd, 60-tallsakkorder og Beatles-cello, med kor kledd i farger fra Swinging Londons glansdager. Nevnte jeg lilla pannebånd?
3. Malta: Paul Giordimaina & Georgina - Could It Be
Imponerende sølvmanke. Flinke synkoper og sløye intervaller. Antakelig litt for "bra" for Eurovision.
4. Hellas: Sophia Voussou - Anixi
Dramatisk ballade med sterk innsats fra fru Sophia. Dårlig gjort av konkurrentene å putte småstein i saksofonen.
5. Sveits: Sandra Simó - Canzone per te
Pen inntil det pregløse. Det gjelder for så vidt både dama og sangen.
6. Østerrike: Thomas Forstner - Venedig im Regen
Hvis man klarer å se bort fra frisyren og kostymet (jf. Circus Merano 1974), er ikke denne balladen fullt så ille som man kunne tro. Tidløs eller utdatert? Derom strides de lærde.
7. Luxembourg: Sarah Bray - Un baiser volé
En dårlig kopi av Frankrike 1987, med pianist itvunget brudepikekjole. (Har du hørt én fransk ballade, så har du hørt dem alle, si.) På tide å sette over kaffen.
8. Sverige: Carola - Fångad av en stormvind
Rart hva man kan få til med en Braun hårføner. To børshaier danser en slags modifisert form av charleston.
9. Frankrike: Amina - C'est le dernier qui a parlé qui a raison
"Modig og frodig." Berbisk skjønnhet, afrikansk bass og trekkspill fra Seinens bredder. Frankofoniet på sitt beste!
10. Tyrkia: İzel Çeliköz, Reyhan Karaca & Can Uğurluer - İki Dakika
Lystig trio danser teit dans med twist-influenser. Litt for mye barne-tv for min smak.
11. Irland: Kim Jackson - Could It Be That I'm in Love
Banal ballade fra de britiske øyer. Igjen.
12. Portugal: Dulce Pontes - Lusitana paixão
Når åpningsverset starter med både "Fado" og "tristeza", vet man at dette vil bli genuint portugisisk - og ikke særlig morsomt. Sigmund Groven lurer i kulissene.
13. Danmark: Anders Frandsen - Lige der hvor hjertet slår
Iført dress i stavmikset laks og plomme, som Knut Bjørnsen ville ha sagt, framfører Anders en "sjelfull" og dørgende trist ballade.
14. Norge: Just 4 Fun - Mrs Thompson
En salig røre fra 60-tallsgryta. Dessuten et godt eksempel på Band Aid-syndromet, hvor alle skal selge seg selv i sine respektive verselinjer. Området mellom Gressvik og Grålum må da kunne by på bedre enn dette?
Pent og blondert par synger fengende og karakteristisk skjørtesvingesang. NB! Husk å smile etter hver setning!
16. Finland: Kaija Kärkinen - Hullu yö
OLO YOY! Madame Dominatrix entrer scena. Bare pisken mangler. Tvilsom aktivitet også i koret.
17. Tyskland: Atlantis 2000 - Dieser Traum darf niemals sterben
Fem Günther og en skrikhals. Tysk gjenforening er bare så 1990.
18. Belgia: Clouseau - Geef het op
I motsetning til skandinavernes stadige forsøk klarer Belgia å skape Motown-pop med en viss sjel.
19. Spania: Sergio Dalma - Bailar pegados
Blanding av "Seasons In The Sun" og "To All The Girls I've Loved Before". Og ikke på en god måte.
20. Storbritannia: Samantha Janus - A Message to Your Heart
Blondine i bare serken. Hadde makkverk som dette kommet fra Malta eller Monaco, kunne man kanskje ha oversett det. Når det kommer fra UK, er det en provokasjon!
21. Kypros: Elena Patroklou - SOS
Den skjønne Elena har steget ned fra Olympen. Sterke sanger fra den greske kultursfære i år.
22. Italia: Peppino di Capri - Comme è ddoce 'o mare
Lokal helt med napolitansk ballade. Endelig fikk mandolinseksjonen i orkesteret noe å gjøre. Her er det rødruta duk, chianti i halmflaske og masse spaghetti speziale.
Og den moralske vinner er... Amina!
Kommentarer
Legg inn en kommentar