Adresse Dublin 1981
Eurovisionfinalen 1981 finner sted på Erins grønne øy. Det nasjonale skryteinnslaget fokuserer på jernalderkunst, Irish coffee og hestesport. Det hele presentert på gælisk, fransk og engelsk av en saklig dame som heldigvis ikke gjør så altfor mye ut av seg.
01. Østerrike: Marty Brem - Wenn du da bist
En litt keitet fyr står rett opp og ned i den hvite konfirmasjonsdressen sin. For å piffe det hele opp har man satt inn fire damer i diverse bisarre habitter (bl.a. fotballhjelm) som virrer rundt med hver sin koreografi, tilsynelatende etter innfallsmetoden. Låta blir ikke så mye bedre av den grunn.
02. Tyrkia: Modern Folk Üclüsü & Aysegül - Dönme Dolap
"Slabbedask. Har fått skallebank." Håndklapp, diskobass og hvite fiolinhvin. Tror ikke det.
03. Vest-Tyskland: Lena Valaitis - Johnny Blue
Pen dame med Krystle-sveis og moteriktig (for alt jeg vet) maksi-skjørt, akkompagnert av leirbålsmunnspill.
04. Luxembourg: Jean-Claude Pascal - C'est peut-être pas l'Amerique
Aldrende charmeur framfører klassisk chanson med pent Disney-kor i bakgrunnen.
Flørtedame går på omgang mellom tre gapende godfjotter.
06. Danmark: Tommy Seebach & Debbie Cameron - Krøller eller ej
Tommy humper bak pianoet mens Debbie tar seg meget godt ut med sin charleston chic. Dessverre skjemmet av stygg barbeintdans.
07. Jugoslavia: Seid-Memic Vajta - Lejla
Mann med skjegg synger ballade som sikkert går rett hjem i området fra Skopje til Split. Men neppe noen andre steder.
08. Finland: Riki Sorsa - Reggae OK
Harlekin kledd i pønkefargene gult og rosa, med bandmedlemmer i diverse primærfarger. Trekkspillsolo i midten, så klart. Så vidt jeg kan forstå en ganske interessant låtoppbygging: ABCBA. Første låt i Grand Prix som også er et palindrom?
09. Frankrike: Jean Gabilou - Humanahum
Åpner med skjebnetung Bach-fuge - et varsel om at dette ikke vil bli morsomt. Tekst signert A. Camus og J.P. Sartre. Litt interessant til Frankrike å være.
10. Spania: Bacchelli - Y sólo tú
Bakgrunnsmusikk til grisefesten 1972.
11. Nederland: Linda Williams - Het is een wonder
Stampende to-takt med ekte hollandsk lirekassemann. Enkelt, poppigt og litt sjarmerende. Men nederlendere bør ikke bruke ord som "plezier" og "stimulans". Det kler dem ikke.
12. Irland: Sheeba - Horoscopes
Et kraftig oppgjør med ukebladenes horoskoper, der altså. En pen dame, en sjarmerende dame, og en dame til. Alle ikledd "futuristiske" gevanter. Helt greit.
13. Norge: Finn Kalvik - Aldri i livet
Prins Valiant setter de blå gluggene i kamera og tror han kan sjarmere Europa. Stakkato tonerekke og slepende diksjon. Jeg savner Jahn Teigen, jeg.
14. Storbritannia: Bucks Fizz - Making Your Mind Up
Primærfarger igjen. Mye trommer og bass og ikke så mye av en melodi. Men låta skiller seg litt ut, og det hender jo at sånt slår positivt ut. Hopp og sprett og kjolerøsk.
15. Portugal: Carlos Paião - Playback
Oj, dette er visst primærfargenes år. Nakkeslengkoreografi. Åpenbart en komisang, selv om humoren vel ikke trenger helt fram til oss uten professorat i portugisisk. Men alltid sympatisk med artister som åpenbart ikke tar seg selv altfor alvorlig.
16. Belgia: Emly Starr - Samson
Frisyre som ville anses som en mislykka permanent i alle andre år enn 1981. Gammeltestamentlige vibber, inkludert slavepiker viftende med strutsefjær.
17. Hellas: Yiannis Dimitras - Feggari kalokerino
En gresk Bjørn Eidsvåg synger smektende til sin 18-årige pianistinne, som smiler stivt og later som om hun må konsentrere seg om tangentene. Etter hvert går det hele over i falsetthyl à la Pluto.
Litt vers, og så rett over til et simpelt og repetitivt refreng. Moni-moni-moni-moni-moni-moni-moni-moni-moni-ka. Stadige innsmett fra en tutende altsaks gjør heller ikke saken særlig bedre.
19. Sveits: Peter, Sue and Marc - Io senza te
Det var noe annet. Åpner med liflige panfløyte-toner, før Super Mario overtar på vokal og gitar. Egentlig en ganske fin sang.
20. Sverige: Björn Skifs - Fångad i en dröm
Björn er generelt en trivelig fyr, men her liker jeg verken musikk eller tekst. (Ikke minst fordi jeg i førti år har vært offer for en klassisk mondegreen: "När dagen börjar skymma bjuder hororna till dans".) Nei, denne låta sletter jeg fra opptakskassetten. Kan ikke la Grand Prix slutte sånn!
Ok, så Storbritannia vant. Skjørtenapping gjør tydeligvis lykke i Eurovision. Vi sees i England i '82!
Kommentarer
Legg inn en kommentar