Adresse Jerusalem 1979
I 1979 var det tydeligvis ikke så kontroversielt å legge den den europeiske finalen til Jerusalem. Her kommer min umiddelbare anmeldelse av bidragene - over førti år senere:
Først et smått melankolsk åpningssegment med presentasjon av Jerusalems historie, kultur og befolkning. De individuelle bidragene introduseres ved hjelp av pantomime, den laveste av alle kunstformer, med EDB-fonter lånt fra Bing & Bringsværd.
Først et smått melankolsk åpningssegment med presentasjon av Jerusalems historie, kultur og befolkning. De individuelle bidragene introduseres ved hjelp av pantomime, den laveste av alle kunstformer, med EDB-fonter lånt fra Bing & Bringsværd.
01. Portugal: Manuela Bravo - Sobe, Sobe, Balão Sobe
Selv på 70-tallet hørtes Portugals bidrag ut som noe som helst burde vært med i konkurransen tjue år tidligere. Ganske forglemmelig med dame i gult og fire syngende husmødre.
Ambisiøs opptakt og interessant toneart. Matia sjøl har sydd navnet sitt på trikoten for å unngå forvirring. Jeg har nå alltid syntes at hun er litt fin... Bam!
Diskoen (og tangoen) har kommet til Danmark. Sangeren ser ut som en slesk nattklubbeier i en Derrick-episode, mens koret består av to dansker stive som stokker pluss en kul afrodame som digger rått.
Den litt mislykkede broren som ikke fikk bli med i Bee Gees. Irland har nok ennå ikke helt funnet oppskriften for balladesuksess. Daffe greier.
Dramatisk ballade med ominøse strykere og Kalevala-gloser som etter hvert fører fram til toneartshøyning og gripende crescendo.
06. Monaco: Laurent Vaguener - Notre vie, c'est la musique
Døll disko-bass gjør døll låt enda døllere. Nok et Bee Gees-antrekk. Nok en stygg bart.
"En gammel kalosj / vi spiser forstås / Sokrates han er superstar". Jesus Christ Superstar gjorde suksess noen år tidligere, så nå må selvfølgelig grekerne komme med sin variant. Hakkende, smått aggressiv synging som gjør meg litt redd.
Novelty nå. Vi spiller på rake, vannkanne og hagesaks. Tror kanskje det er noe juks et eller annet sted, men låta ække så halvgæren. Peter, Sue og Marc vil vi nok høre mer fra.
09. Vest-Tyskland: Dschinghis Khan - Dschingis Khan
Krigerske greier. Med sin historie burde kanskje Tyskland heller satse mer på fred og hvite gitarer og sånn. Spektakulært show, dog. Ville ikke bli forundret om unge komponist Siegel skulle prøve lykken i MGP på ny.
10. Israel: Milk and Honey - Hallelujah
De samme fire taktene gjentas i det uendelige. Mulig noen blir sjarmert, jeg blir bare lei. Fullstendig uten vinnersjanser.
11. Frankrike: Anne-Marie David - Je suis l'enfant-soleil
Som vanlig godt musikkfaglig håndverk fra Frankrike (selv om den 11-årige Torgny nok ville synes dette var gudsjammerlig kjedelig). Pen dame som gjør meg litt deprimert. (Intet er nytt under solen, for å sitere Grynet Molvig.)
12. Belgia: Micha Marah - Hey Nana
Flamsk harking, 40-tallsfrisyre og hvite, hvinende disko-fioliner. Ikke dårlig, men ikke bra, heller.
Nok en følsom franskspråklig chanson - nå dessuten med innslag av blååå toner. Sikkert godt håndverk, men schikkelig schedelig i mine ører.
Der ble det litt liv igjen. Fengende og fargerikt med eksotisk rype. En liten favoritt.
15. Sverige: Ted Gärdestad - Satellit
Åååhhh, Ted, asså... Kanskje ikke din og brorsans aller beste låt, men mer enn bra nok. Lykke til videre!
16. Norge: Anita Skorgan - Oliver
Litt diskofisert popmusikk igjen. Men "Diskoteket er høyt" er ikke norsk! Ikke vårt stolteste øyeblikk i MGP-sammenheng, men hvor mange er det egentlig av dem? Kari Gjærum med på kor, selvfølgelig.
17. Storbritannia: Black Lace - Mary Ann
Smokie-fyr prøver å sjarmere meg. Det må gå som det går. Låta er kanskje ikke verdens verste, men hva hjelper det når artistene framkaller brekningsfornemmelser?
18. Østerrike: Christina Simon - Heute in Jerusalem
Nok et "flinkt" bidrag. Terje Rypdal og Radka Toneff vil sikkert juble høyt over fraseringen og intervallvekslingene. Men for en som aldri ble bitt av jassbasillen er dette ikke sløyt. Bare sløvt.
19. Spania: Betty Missiego - Su canción
Señorita med hele rollebesetningen fra Annie. Lallende barn MÅ jo sjarmere og sanke inn poeng, ikke sant? Å nei, du - vi faller ikke for den!
Da var alle låtene presentert, og nå blir det spennende, dere! Tror sannelig jeg tar noen saltstenger og en Siesta-brus til.
Kommentarer
Legg inn en kommentar