Adresse München 1983
Vest-Tyskland har i år fått æren av å være vertskap for Grand Prix-finalen. Velkommen til Münchener Wartehalle!
Innledningsvis presenteres vi for landets samtlige slott og borger, før kveldens programleder gjør entré, en attraktiv fembot som kan gå og snakke på én gang.
Absolutt alt skal sies på tre språk. Og applauderes. "Und der Dirigent, the conductor, le chef d'orchestre: Wolfgang Maximillian von Schleiermacher." Klapp, klapp, klapp. Noe sier meg at dette kommer til å ta tid...
Så er vi omsider i gang.
01. Frankrike: Guy Bonnet - Vivre
Her har noen tydeligvis gjort flittig bruk av Hachettes rimordbok. Trivelig fyr på Bösendorfer-flygel synger fløyelsblå duett med dobbelteksponert kordame.
02. Norge: Jahn Teigen - Do Re Mi
Mintgrønt i år, ja. Liksom søtt, sjarmerende og iørefallende. For folk som nikker gjenkjennende til lyden av hvite tangenter i stigende rekkefølge. Dyktig dirigert av "Johannes Skorgan".
03. Storbritannia: Sweet Dreams - I'm Never Giving Up
Gråmelert pluss primærfarger. Damene i lårkort, så klart - det er jo England. Låta er glemt før den har begynt. Men én av damene har ikke skrikerøst - det skal hun ha.
04. Sverige: Carola Häggkvist - Främling
Frøken Häggkvist har en fryktelig fin sjirafftrøye og gjør en overbevisende framføring, sin unge alder tatt i betraktning. Refrenget har noe tivoli- og karusellaktig over seg. Kanskje Europa liker det?
05. Italia: Riccardo Fogli - Per Lucia
Dobbeltspent og overspent. Trekkspill og kirkeklokker fra den lille landsbyen oppe i fjellene. Nostalgisk retur til mammas spagetti.
06. Tyrkia: Çetin Alp & the Short Waves - Opera
Det starter kvasi-operatisk, med korister utkledd som diverse opera-helter og -heltinner, før det hele sklir ut i gladjazz med sjøsyk klarinett og skamløst tjuvlån fra Carmen. Uutholdelig og uforglemmelig.
07. Spania: Remedios Amaya - ¿Quién maneja mi barca?
¿Hvem har stjålet min slåbrok? Pratsom dame med fine føtter. Sikkert fantastisk for dem som elsker flamenco. Og tilsvarende forferdelig for dem som ikke gjør det.
08. Sveits: Mariella Farré - Io cosi non ci sto
Dette må være min lykkekveld! Årets Grand Prix byr på ikke bare ett, men to bidrag på favorittspråket! Basta! Niente! Helt grei italo-pop '83 fra dame med rockerufs i røsten.
09. Finland: Ami Aspelund - Fantasiaa
Dramatisk og godt framført ballade med finsk tango lurende under overflaten. Et lite minus for teit sidelengs vagging mot slutten.
10. Hellas: Kristi Stassinopoulou - Mou Les
Enkel, men fin ballade av en dame det er lett å like. Det skader heller ikke at mine greske favorittord "melankholia" og "nostalgis" er med. Selv det jazza frisleppet mot slutten passer på en måte inn.
11. Nederland: Bernadette - Sing Me a Song
En gedigen påskekylling har landet på scenen og bryr seg ikke en duit om regelen om å synge på morsmålet. Her går det i engelsk, fransk og pliktskyldigst nederlandsk innimellom. Stort sett med de samme fire taktene på repeat.
12. Jugoslavia: Daniel - Džuli
Den lokale Shakin' Stevens sjarmerer oss alle, akkompagnert av trekkspill og iherdig bakgrunnsdans av lårkorte damer med ærlige, oppriktige smil.
13. Kypros: Stavros & Constantina - I agapi akoma zi
Ok, så det greske bidraget bød vel sant å si på en del peace & love-vibber. Og nå kommer altså dette: En travesti på en folk-opptreden fra Woodstock som alle har glemt. Hva var det egentlig i vannet i det østlige Middelhav dette året?
14. Vest-Tyskland: Hoffmann & Hoffmann - Rücksicht
Rücksicht rimer på Nachsicht rimer på Vorsicht rimer på Einsicht. Men når det er sagt: Her gjøres alle fordommer til skamme. Dette er rett og slett godt, klassisk pop-håndverk med beatleske undertoner.
15. Danmark: Gry Johansen - Kloden drejer
Det mest interessante med dette bidraget er at det kanskje er første gang vi ser ekte synth-trommer i MGP. Sågar av det klassiske sekskanta slaget. Ellers ser jeg bare noen skarlagenskvinner i ufikse frynsekjoler. Dårlig låt og dårlig dans.
"Hai, hai, hai, bli med meg og drei!" Flotte Ofra omgitt av den vanlige israelske dansetruppen med velkjent folkloristisk koreografi, men med kanskje litt mindre kaffe innabords enn vanlig. Det kler dem.
17. Portugal: Armando Gama - Esta balada que te dou
Nok en blåkledd flygelmann ved Bösendorferen. Finfin ballade fra Portugal der. De kan når de vil.
18. Østerrike: Westend - Hurricane
Seks artister kledd som en akrobat-trupp fra Cirkus Merano. Dama er åpenbart kun dansepryd fra første stund, mens et av "bandmedlemmene" avslører seg som det samme mot slutten av låta. Samtidig er disse de eneste med et snev av scenisk utstråling. Lett å glemme at låta egentlig ikke er så aller verst.
19. Belgia: Pas de Deux - Rendez-vous
Som så ofte noe litt annerledes fra la Belgique. Noe perkusjonsdrevet nyveiv-aktig som sikkert får MGP-fiffen til å miste monokkelen. Den skjeggete blåseseksjonen i Kringkastingsorkesteret får iallfall kjørt seg.
20. Luxembourg: Corinne Hermès - Si la vie est cadeau
Skremmende symmetrisk dame i laksefarget drakt og mannlig kor i rosa (bl.a. han daffe tassen som alltid er med). Sterk stemme. Kjedelig låt.
Som for øvrig vant til slutt.
Kommentarer
Legg inn en kommentar