Adresse Luxembourg 1984
Velkommen til Luxembourg by (eller Lux-Ville som vi lokalkjente kaller den). Kveldens vertinne er en avslappet og befriende naturlig ung dame (selv om hun stadig faller i den klassiske fella å starte en setning på ett språk og avslutte den på et annet). Bidragene presenteres av det ypperste innen datagrafikk og noen "artige" pantomime-artister.
01. Sverige: Herreys - Diggi-Loo Diggi-Ley
Knatte, Fnatte och Tjatte blixtrar till med gyllene dojor, sur trompet og dansetrinn selv jeg kunne lært meg i løpet av en ettermiddagsøkt.
02. Luxembourg: Sophie Carle - 100% d'amour
Mulig frøken spurverøst er myndig, men her velger hun å spille rollen som naboens forføreriske 14-årige datter. Som seer føler man seg smått pervers.
03. Frankrike: Annick Thoumazeau - Autant d'amoureux d'étoile
Alabasthud, mandeløyne og rubinkjole hjelper lite her - dette blir dørgende kjedelig. Og der kommer gudbevaremeg den seige saksofonen også.
04. Spania: Bravo - Lady, Lady
Dramatisk gitar og close harmonies, som seg hør og bør. Men refrenget blir temmelig intetsigende, og innsniking av engelske fraser tyder sjelden på stor selvtillit.
05. Norge: Dollie de Luxe - Lenge leve livet
Karate Kid møter langrennslaget. Med bandnavn basert på en bordellmamma i Baton Rouge. Lystig trall med mørk lyrikk.
06. Storbritannia: Belle and the Devotions - Love Games
The Supremes er blitt dynket i kraftige kjemikalier og forvandlet til simple gatepiker i Sohos mest lugubre strøk. Unison buing fra Luxembourg by.
07. Kypros: Andy Paul - Anna Maria Lena
Brøstkassegreker flankert av tre flaue kordamer med samme polyesterjakke jeg selv var stolt eier av i 1979.
08. Belgia: Jacques Zegers - Avanti la vie
Pretensiøs pseudo-eksistensialisme. Koret opptrer stort sett med gravalvorlige steinansikt, og når de mot slutten endelig bryter ut i et "smil", minner det mer om en grotesk grimase.
09. Irland: Linda Martin - Terminal 3
Introen lyder som en vignett til en spenningsserie fra 70-tallet. Rotete flyplassdrama med innslag av Kate Bush-fakter.
10. Danmark: Hot Eyes - Det' lige det
Dansk danseband med swingrockflørt. Koristene labber rundt i sine innstuderte dansetrinn, og jeg er neppe den eneste som ikke lar meg sjarmere.
11. Nederland: Maribelle - Ik hou van jou
Den "viktige" og "innsiktsfulle" sangen som vanligvis dukker opp tjue minutter før slutten av enhver musikal. Fuck peripeti; dette er kjedeli'!
12. Jugoslavia: Vlado & Isolda - Ciao, amore
Erik Solér med rasperøst sjekkes opp av tvilsom nattklubbvertinne.
13. Østerrike: Anita - Einfach weg
Blekrosa dame med karisma i revers. Det eneste jeg husker etterpå er de reptilaktige karene i koret.
14. Vest-Tyskland: Mary Roos - Aufrecht geh'n
Stolt og oppreist dame synger om å være nettopp det.
15. Tyrkia: Beş Yıl Önce, On Yıl Sonra - Halay
To herrer og to damer. Førstnevnte framstår som stive stokker gjennom hele nummeret og lar heller damene stå for all dans og sjarm.
16. Finland: Kirka - Hengaillaan
Trivelig sang med integrert munnspillsolo. Koret er utkledd som henholdsvis forvokst småpike, femme fatale anno 1942 - og en helt vanlig fyr. Hur har ni tänkt här?
17. Sveits: Rainy Day - Welche Farbe hat der Sonnenschein?
Helt grei dansband-ballade. Og husk, solskinnets farge er det du som bestemmer!
18. Italia: Alice & Franco Battiato - I treni di Tozeur
Pass deg, Alice! Det står en sinnssyk seriemorder rett bak deg! En av få låter jeg faktisk husker fra dette året. Annerledes og interessant. Kuriøst klimaks når tre operadivaer i 30-tallskjoler omsider stemmer i.
19. Portugal: Maria Guinot - Silêncio e tanta gente
Dame ved flygel med gripende ballade. Jeg har ikke peiling på hva hun synger om, men jeg støtter henne fullt og helt.
Vant gjorde "de syngende deodorantene". Men så var vel ikke dette et veldig bra Grand Prix-år, heller...
Kommentarer
Legg inn en kommentar