Adresse Dublin 1988
Så er vi igjen tilbake på Erins grønne øy. Det er lett å lage fine postkort når man har Europas mest fotogene natur og kultur.
Scenen framstår som den foreløpig mest futuristiske i MGPs historie, med lasershow herfra til evigheten. Programlederne framfører sine innstuderte replikker uten slinger i valsen (om enn med bedrøvelig skoleirsk og -fransk), men har kun en teoretisk forståelse av hva "humor" og "sjarm" innebærer.
Hvert bidrag introduseres med et lite klipp hvor de aktuelle artistene deltar i "typisk irske aktiviteter". Alle ser ut til å ha det gøy, og det er vel det viktigste.
01. Island: Beathoven - Þú og þeir (Sókrates)
Smurfesangen, jo. Sagafolket i sjokkrosa og plommeblått synger om sine største helter: Mendelsohn, og Paul & John, og Jón Páll Sigmarsson. Ikke uten sjarm.
02. Sverige: Tommy Körberg - Stad i ljus
Pompøs trompet introduserer profesjonell posør. Sikkert digg for dem som digger sånt.
03. Finland: Boulevard - Nauravat silmät muistetaan
Usedvanlig poppigt og publikumsfriende til finner å være. Alle kommer nyklipt fra samme frisør: Høyt i pannen og langt i nakken, takk. Alex Rosén-aktig stunt fra tamburinmannen midtveis.
04. Storbritannia: Scott Fitzgerald - Go
Hes og nasal overlevning fra tante Ågot`s platesamling anno 1971.
Heder til tyrkerne for å erkjenne sin orientalske arv. Ganske interessant vers, bro og C-moment. Men selve refrenget (Sufi sufi sufi sufi sufi) blir kanskje litt repetitivt og fantasiløst?
06. Spania: La Década - La chica que yo quiero (Made in Spain)
"Jenta som jeg elsker, hun er made in Espain". Slentrekoreografi, klimpregitar og kastanjetter. Og absolutt alle får være med og synge. Lille frøken Flamenco er litt søt.
07. Nederland: Gerard Joling - Shangri-La
"Ik heb kein reispapier." Den ikke fullt så pene halvbroren til han überdeilige i Modern Talking. Men like slesk og ekkel.
08. Israel: Yardena Arazi - Ben Adam
Ingen typisk låt for Israel - men samtidig utrolig jødisk, med to Lasse Kolstad på trekkspill. Oy, hvorfor er ikke mine jødiske venninner like ildfulle?
09. Sveits: Céline Dion - Ne partez pas sans moi
Den kjente sveitserinnen Céline (med 24-timersvisum fra Montréal) opptrer scenevant i elegant kelnerjakke oventil og ukledelig tyllskjørt forneden.
10. Irland: Jump The Gun - Take Him Home
Pinokkio ved pianoet begynner å synge, men snart overtar en brautende Peter Cetera-fyr på bass. Queen-inspirerte harmonier med kompleks (les: rotete) låtstruktur. Og der kommer saksofonen også, ja!
11. Vest-Tyskland: Maxi & Chris Garden - Lied für einen Freund
Unge Maxi sitter ved barnepianoet sitt, mens Mutti passer på bak flygelet. Begge kunne vært mistenkte i en Derrick-episode (men morderen er faktisk Oma!).
12. Østerrike: Wilfried - Lisa Mona Lisa
Mange har kjøpt klær på Dressmann XL i år, men Wilfried tar likevel kaka. Kleskoden er grått og laks. Husker ikke mer, for jeg sovna.
13. Danmark: Hot Eyes - Ka' du se hva' jeg sa?
Samme swingrock-oppgulp som vanlig. Med håndklapp på teip. For anledningen forsterket av en gitarist/sparkepike med liten impulskontroll.
14. Hellas: Afroditi Frida - Clown
Midtveis i låta skjønner de at dette ikke holder, og hva sender man inn da? Jo, nettopp - en steppende, gymnastisk og "sexy" klovn. Men blir låta noe særlig bedre av det, tror du?
15. Norge: Karoline Krüger - For vår jord
På klingende østlandsk og med kandelaber på flygelet synger klarøyde Karo så smukt en "viktig" sang. Blant det bedre som har kommet fra den kanten på en stund.
16. Belgia: Reynaert - Laissez briller le soleil
Belgia skuffer sjelden. Dette er sånn musikk som gjerne dukket opp på svensk P3 i "Stjärnornas musik" etter midnatt. Akkurat interessant nok til ikke å bli kjedelig. (R.I.P. Reynaert 1955-2020)
17. Luxemburg: Lara Fabian - Croire
Og nå litt salmesang i Frelsesarmé-tapning. Hadde vært spennende å høre hva Tom Waits kunne fått ut av dette. Enkelt, men effektfullt - overbevisende framført av Lara. Burde være årets vinner.
18. Italia: Luca Barbarossa - Vivo (Ti scrivo)
Vet Luca egentlig hva Grand Prix er? Eller har han bare blitt sendt videre fra Sanremo-festivalen på ren rutine? Og fade-out, Italia? Fade-out?!
19. Frankrike: Gérard Lenorman - Chanteur de charme
Typisk ballade med fransk knekk i røsten. Synger han om seg selv? Klassisk og godt håndverk. Men neppe noe man vekker kompisene for.
Det tok en stund før jeg innså at dette var samme Dora som også deltok i '86. Her har tydeligvis mye skjedd siden sist. Litt Jesus Christ Superstar, litt Save Your Kisses for Me, og litt Ziggy Played Guitar. Men litt av alt blir ikke nødvendigvis veldig bra.
21. Jugoslavia: Srebma krila - Mangup
Om 80-tallet aldri kom til Portugal, har det definitivt gjort det i Jugoslavia. Her er både syntetisk Sabrina-blås og Tarzan Boy-hoiing. Søt vokalist med slitsom stemme.
Canadisk importvare vant.
Kommentarer
Legg inn en kommentar