Adresse Lausanne 1989
Velkommen til Alpeland, hvor Heidi besøker brunsvidd jodlehus og sveitsisk soldattropp. (Jeg hadde fått for meg at landet var demilitarisert, men jeg blander alltid Sveits og Costa Rica...)
Deretter entrer Céline scena, som representant for landets 27. kanton, Québec. Først med fjorårets vinnerlåt, så med "sin nye hit". Det var her du hørte den først. Og sist.
Kveldens programlederpar er en blond Hallvard Flatland og en ond, men vakker dronning. Tradisjonen utro har jeg ikke noe slemt eller sarkastisk å si om noen av dem.
Hvert bidrag presenteres som vanlig med bilder av artistene i pittoreske omgivelser. Produsenten har fått seg et nytt leketøy, og veksler elegant mellom fort film, sakte film og baklengs film.
01. Italia: Anna Oxa & Fausto Leali - Avrei voluto
La Cicciolina og lillebroren til Robert De Niro framfører en dramatisk, smårufsete og temmelig kjedelig rockeballade.
02. Israel: Gili & Gallit - Derekh Hamelekh
Pen sølvgutt synger fryktelig fint - og får snart selskap av sin unge og vakre mor. Tante Rakel og tante Lea er også med. (Håper bare han ikke blir mobba av de andre barna...)
03. Irland: Kiev Connoly & The Missing Passengers - The Real Me
Disse gutta kan vel ikke akkurat sies å ha en scenepersonlighet som "trenger gjennom ruta" - selv om kordame Scarlett gjør så godt hun kan. Ikke en gang refreng i 12/4-takt kan redde dette.
04. Nederland: Justine Pelmelay - Blijf zoals je bent
Asiatisk Tina Turner synger seig ballade med det tankevekkende budskapet "Bli som du er". Godt mulig årets kjedeligste sang. Men kvelden er ennå ung...
"Bana, bana (brumle, brumle)". Kred til Tyrkia for å ikke være redd for å dyrke sin musikalske arv. Gutta står og tøffer seg med hånda på hofta, mens damene gjør det meste av jobben. Den virkelige helten er likevel dirigenten.
06. Belgia: Ingeborg - Door de wind
Litt rar, men sjarmerende dame. En sånn man kan møte på fest på 2. semester grunnfag. En foreløpig favoritt.
07. Storbritannia: Live Report - Why Do I Always Get It Wrong?
Nok en halvskalla fyr med hestehale fra de britiske øyer. Siste sang på Rica diskotek rett før stengetid. Vonde minner vender tilbake.
08. Norge: Britt Synnøve Johansen - Venners nærhet
Gode Gud, noe så grusomt! Årets finale er kuppet av et knoklete lokallag fra Karmøy. Kan vi ikke bare si at Norge ikke deltar i år?
09. Portugal: Da Vinci - Conquistador
Alltid sympatisk når tidligere kolonialmakter mimrer over tapte erobringer. De eneste med et snev av sjarm er kordamene, som jeg tipper - ironisk nok - har sitt opphav nettopp fra de oversjøiske territorier.
10. Sverige: Tommy Nilsson - En dag
Det kan kanskje virke som en god idé å la John Farnham backes av Mick Jagger, Bono, Bonnie Tyler og Tina Turner. Sannheten er nok imidlertid at en slik konstellasjon ville få scena til å implodere.
11. Luxembourg: Park Café - Monsieur
Sentraleuropeisk og småhumpete softjazz jeg av en eller annen grunn har litt sans for. Bill Bailey bidrar med sordin.
12. Danmark: Birthe Kjær - Vi maler byen rød
Danskene kjører som vanlig Motown light, og har denne gang sågar tørket støvet en gammel popdiva fra 1966. Rune Larsen og Tor Endresen kommer i et kollektivt klimaks.
13. Østerrike: Thomas Forstner - Nur ein Lied
Modern Talking presenterer fløtepus med kynisk og kalkulert schlagerpop, backet av tidenes styggeste keyboardister.
14. Finland: Anneli Saaristo - La dolce vita
Hva har flamenco med Finland å gjøre, spør du kanskje. Ganske mye, viser det seg.
15. Frankrike: Natalie Pâque - J'ai volé la vie
Mer pedopop, og en direkte foranledning til at småripsen fikk sitt eget Grand Prix. En 13-åring vant nylig, så da sender vi en 11-åring. Nederland avanserer med dette til en tredje plass. Riktignok nedenfra.
16. Spania: Nina - Nacida para amar
Mye hår og mye munn. Sikkert en hyggelig dame, men med et stort gjesp av en låt.
17. Kypros: Fani Polymeri & Yiannis Sadakis - Apopse as vrethume
Bryllupets kleineste øyeblikk: Til ære for gjestene skal brudeparet nå synge en kjærlighetssang til hverandre.
18. Sveits: Furbaz - Viver sensa tei
Honnør til den helvetiske konføderasjon for i år å synge på sitt fjerde og minste språk. Men melodien selv minner mest om Portugal på sitt mest ubegripelige.
19. Hellas: Marianna Efstratiou - To diko sou asteri
Spak, men sympatisk dame synger sang jeg antakelig liker bedre enn jeg burde. Jazza fløytist får skikkelig feeling etter hvert. Og hører jeg hele to tonehevinger?
20. Island: Daníel Ágúst Haraldsson - Það sem enginn sér
Ganske creepy fyr med høylivet smokingbukse og skjorte i silkefløyel, backet av to mosegrønne volver. Annerledes uten appell.
21. Tyskland: Nino de Angelo - Flieger
Se Østerrike (minus synthgubber).
22. Jugoslavia: Riva - Rock Me
Sedvanlig swingrock à la Balkan. Fengende uoriginalt.
Som vant.
Kommentarer
Legg inn en kommentar