Adresse Zagreb 1990
Velkommen til årets Grand Prix-finale, for første gang avholdt i et totalitært kommunistdiktatur. Forandring fryder.
I en sømløs (pøh!) åpningssekvens presenteres vi for vertslandets rike kultur: Klassisk, bossanova, folkedans og flashmob på universitetsbiblioteket. (Jeg registrerer imidlertid at både Laibach og Borghesia glimrer med sitt fravær...)
Deretter kommer kveldens programlederpar inn på scenen: En dame med forkjærlighet for fargeglade glassperler. Og en revisor med suspekt, slepende og småslesk fransk.
Årets maskot er Eurocat ("He's cute, isn't he?"), en animert, ukastrert hannkatt som preger resten av programmet med stram odør og poengløse vignetter. Hva skjedde med professor Balthazar?
01. Spania: Azúcar Moreno - Bandido
Og så skjer stort sett ingenting. De spanske søstrene sitrer av sinne som Magica fra Tryll: "¡No sono!" En ubehagelig påminnelse om at det meste i Grand Prix er juks og løgn og audiotape.
01. Spania: Azúcar Moreno - Bandido
Vi prøver igjen. Klimpregitar og kastanjetter, så klart. Noen vil sikkert si at dette er spennende og sensuelt. Men nå må Eurovision snart forstå at jeg ikke liker flamenco!
02. Hellas: Christos Callow & Wave - Horis skopo
Den lokale Billy Cyrus framfører en kraftfull ballade med harpe og blæs og gitarist med eiegodt glis. Respekt til den ekspressive kordama som gjør alt for å bære låta fram.
03. Belgia: Philippe Lafontaine - Macédomienne
Sangene fra Jacques Brels hjemland har ofte noe je ne sais quoi over seg. Så også denne gang.
04. Tyrkia: Kayahan - Gözlerinin Hapsindeyim
Orientalsk sigøynermusikk - ikke uten sjarm. Nok en karismatisk kordame, med et antrekk dagens sultan i Ankara neppe ville ha godkjent. Trond Nagell på trekkspill kaster ekstatisk på krøllene.
05. Nederland: Maywood - Ik wil alles met je delen
Dramatisk, døll ballade. Jeg har aldri lært meg nederlandsk, men er bare teksten banal nok, forstår man det meste. Fine kjoler har de i alle fall.
06. Luxembourg: Céline Carzo - Quand je te rêve
Periodetypisk europop-ballade med to veldig europeiske damer på synth. Den lille tassen som alltid koret for Luxembourg på tidlig 80-tall har nå fått seg en bass i nevene og framstår med ny selvtillit. Syns ikke dette er så ille, jeg.
07. Storbritannia: Emma - Give a Little Love Back to the World
Mulig at nasale Emma gjorde lykke som Annie i en skoleoppsetning i Aberystwyth i fjor. Men det var kanskje ikke så smart å dra med seg samme trupp til Zagreb. Smaker litt av Dissimilis.
Interlude: Glassperledama tar en tur innom for å forsikre oss om at "We're obviously having a great time".
08. Island: Stjórnin - Eitt lag enn
Sagafolket satser på swingrock av samme slag som tidligere kolonimakt Danmark har prøvd seg på i årevis. Forskjellen er at islendingene faktisk har en viss sjarm og utstråling.
09. Norge: Ketil Stokkan - Brandenburger Tor
Da Ketil så muren falle på tv / fant han fram rimordboka uten hvilken han ei kan leve.
10. Israel: Rita - Shara Barkhovot
Grotesk overgrep mot umælende mikrofonstativ.
11. Danmark: Lonnie Devantier - Hallo Hallo
Generisk Motown med ung pige som med vettskremt blikk tar opp et eksistensialistisk grunntema: Jeg ringer, men ingen svarer.
12 Sveits. Egon Egemann - Musik klingt in die Welt hinaus
Felegnikk, godglis og hvit kelnerdress. En slags proto-Rybak. Men Rybak vil jeg jo tross alt ikke banke opp! Tidenes mest forslitte akkordvekslinger.
13. Vest-Tyskland: Chris Kempers & Daniel Kovac - Frei zu leben
Ganske guffen Let It Be/Kumbayah-kombo.
14. Frankrike: Joëlle Ursull - White and Black Blues
Visste du at det hvert sjuende minutt fødes en svart person uten sjel?
15. Jugoslavia: Tajči - Hajde da ludujemo
Cho-co-la-ta! Marilyn møter Transvision Vamp. Pump og pupp med tenårig sexobjekt. Hadde man lastet dette ned i dag, ville man trolig fått FBI på døra.
Sniiiip! Revisoren avbryter festen med en omstendelig tirade om et eller annet.
16. Portugal: Nucha - Há sempre alguém
Påfallende normal til Portugal å være. Helt grei Grand Prix-pop.
17. Irland: Liam Reilly - Somewhere in Europe
Elton Johns lillebror kaster seg på Europa-bølgen og namedropper ørti hovedsteder og deres respektive turistattraksjoner.
18. Sverige: Edin-Ådahl - Som en vind
Haaa... ha-haaa... osv. Powerballade med frikirkelige overtoner.
19. Italia: Toto Cutugno - Insieme: 1992
Enda en sang med Euro-tema. Italo-pop som vel må sies å fange tidsånden. Neppe noen favoritt hos Nei til EF.
20. Østerrike: Simone - Keine Mauern mehr
99 Luftballons? Også her skal man kapitalisere på Murens fall, med et refreng bestående av fem uinspirerte noter.
21. Kypros: Haris Anastasiou - Milas poli
I should be so lucky! Stock/Aitken/Waterman sjarmerer ikke særlig mer i kypriotisk tapning.
Fire finske pudler synger på... svensk? Mye vokalt jåleri og ikke noe særlig til låt. Litt Lambada i mellomspillet.
Årets trend: Stive, påklistra glis.
Belgia, Luxembourg, Tyrkia og Portugal var vel ikke så verst.
Kommentarer
Legg inn en kommentar