Adresse Dublin 1995

Med tre år på rappen begynner RTÉ å få en viss erfaring i produksjon av minneverdige Eurovision-events. Programlederen behersker både fransk, engelsk og alvisk, men artistene får likevel opptre i fri flyt uten småprat og "morsomheter" underveis. Et eksempel til etterfølgelse.

01. Polen: Justyna - Sama

Disharmonisk folketrio og skjønnhet med parentesøyne framfører etnisk sang full av blåtoner og tidsriktige hip house-beats.

02. Irland: Eddie Friel - Dreamin'

Tilbake til 50-tallet. En sånn sang som David Lynch kunne velge til sine mest ubehagelige scener. NÅ må de vel slutte å stemme på oss?

03. Tyskland: Stone & Stone - Verliebt in dich

Tyskland går virkelig tilbake til røttene med en slags "An die Freude"-parafrase. I noen fryktelige sekunder tror jeg John Farnham og 48 sekkepipespillere skal komme marsjerende inn på scenen, men det er heldigvis falsk alarm.

04. Bosnia og Hercegovina: Davor Popović - Dvadeset prvi vijek

Jazziga synkoper og intervaller. Sikkert populært blant musikalske feinschmeckere.

05. Norge: Secret Garden - Nocturne

Seks takter skjønnsang, etterfulgt av trollfløyte, selvhøytidelig fele og nøkkelharpist med søvngjengerblikk.

06. Russland: Philipp Kirkorov - Kolybelnaya dlya vulkana

Ozzy Osbourne i rollen som Ulven i Grimm og Gru. En nasjon på ville veier.

07. Island: Bo Haldórsson - Núna

Geisp!

08. Østerrike: Stella Jones - Die Welt dreht sich verkehrt

Soul II Soul-strykere, Madchester-trommis og Candy Dulfer-tuting. Dere blir ikke kule for det, Østerrike.

09. Spania: Anabel Conde - Vuelve conmigo

Dramaballade, muligens med et lite nikk til France '77.

10. Tyrkia: Arzu Ece - Sev!

Vakker dame med sort hanske blir aldri feil.

11. Kroatia: Magazin & Lidija - Nostalgija

Smektende violinerschmaltz for alle født før 1899.

12. Frankrike: Nathalie Santamaria - Il me donne rendez-vous

Skuffende svakt til fransk å være.

13. Ungarn: Csaba Szigeti - Új név egy régi ház falán

Iblant kan tre minutters-regelen gi interessante resultater. Etter raspende dobbeltvers følger Beatles-inspirert power-refreng. Og det var det.

14. Belgia: Frédéric Etherlinck - La voix est libre

Uinspirert leirbål-omkved.

15. Storbritannia: Love City Groove - Love City Groove

Popgiganten fortsetter å fornærme Europa. Neneh Cherry snur seg i sin grav. 

16. Portugal: Tó Cruz - Baunilha e chocolate

Og så litt iberisk gospel. Sympatisk - og sikkert antirasistisk.

17. Kypros: Alexandros Panayi - Sti fotia

Honnør for hellenistisk authentisitet. 13/18 har alltid vært min foretrukne takt.

18. Sverige: Jan Johansen - Se på mej

Sår sang framført av svensk sjarmør i gestapistisk skinnfrakk og kordamer i korsett.

19. Danmark: Aud Wilken - Fra Mols til Skagen

Humpetitten-pop. Befriende akustisk med banjo, trekkspill og usynlig xylofon.

20. Slovenia: Darja Švajger - Prisluhni mi

Pen ballade med pen dame. Like letthørt som lettglemt.

21. Israel: Liora - Amen

Israel har to innstillinger: Enten frenetisk dansenummer med stive glis og flagrende skjørt. Eller åndelig lovsang på vei mot karismatisk klimaks. I år går vi for Plan Beth. Hallelujah, shalom og amen!

22. Malta: Mike Spiteri - Keep Me in Mind

Fritt for ikke å komme i klammeri med denne karen. Malta har tydeligvis gjort Commitments-inspirert Northern Soul til sin greie.

23. Hellas: Elena Konstantopoulou - Pia prosefhi

Pan på fløyte, Dionysos på trommer og Afrodite på vokal. Minst like gresk som Kypros, men kanskje noe mer tilgjengelig. 

Årets irske mellomakt byr på messende munker i stedet for rappfotet riverdance. Vinner gjør norsk new age nesten-instrumental.

torgny