Adresse Malmö 1992

Tilbake i Sverige igjen. Denne gang omgitt av platte skånske landskap og pittoreske sommarstugor i Österlän. I åpningsnummeret drar Kristi Brud en "inderlig" Timmy Gresshoppe-monolog, før årets radmagre vertspar overtar.

På scenen troner et durabelig drageskip som pruster ut ild og røyk når det passer seg sånn. Dessuten en høyteknologisk storskjerm: 6 x 6 Grundig fargefjernsyn stablet oppå hverandre.

Å nei, ikke en maskot igjen! Lydia vekker stolt en blå fuggel til live med "lite trolleri", tydeligvis uvitende om at animasjon ikke ble oppfunnet av Malmö-TV i 1992. Og så setter vi i gang. 

1. Spania: Serafín - Tudo esto la música

Flygel- og solbrillekis framfører velsnekra og vellydende popballade. Klimpregitar må med.

2. Belgia: Morgane - Nous, on veut des violons

Det knipses. Søt fjortis står og stamper til boogie woogie og franske fioliner. 

3. Israel: Dafna - Ze Rak Sport

"Han kjører sport - langtransport..." Israel høres ut som Tyrkia som vil høres ut som Karibia.

4. Tyrkia: Aylin Vatankoş - Yaz Bitti

Og der har vi Tyrkia, forresten. Ikke akkurat banebrytende, men finfin ballade med sympatisk sangerinne og korist med fistelhvin.

5. Hellas: Cleopatra - Olou tou kosmou i Elpida

Ved Odin! Dragen er sint! En røst av Metaxa og levd liv. Etnisk og autentisk med innslag av lokal klarinett, men egentlig ikke helt min greie.

6. Frankrike. Kali - Monté la riviè

Ting kan tyde på at selv Frankrike er i ferd med å innse at bra musikk skapes også utenfor 8e arrondissement. Marimba og karibisk banjo gir en befriende avveksling fra førti år med franske chansons.

7. Sverige: Christer Björkman - I morgon är en annan dag

Mello-general in spe framfører habil Niklas Strömstedt-ballade. Mer knipsing, denne gang fra "kule" korister - når de ikke står henslengt med henda i lomma.

8. Portugal: Dina - Amor d'água fresca

Portugals Joan Baez virker virkelig og genuin - uten unødig staffasje. 

9. Kypros: Evridiki - Teriazoume

Kullsort hår og blodrød kjole kan dessverre virke mot sin hensikt. Gutta blir ikke tent, men skremt. (Falsk slutt - to ganger. What a tease!)

10. Malta: Mary Spiteri - Little Child

Den lokale Shirley Bassey framfører fryktelig flinke fraseringer.

11. Island: Heart 2 Heart - Nei eða já

To lange menn og to korte damer opptrer i rødt og gult. Enkel, men effektiv koreografi. Motown swinger fortsatt i Island.

12. Finland: Pave - Yamma, yamma

Tenk deg hvite velmenende menn som vil både hedre og dra veksler på afrikansk kultur. (*Host* Peter Gabriel...) 

13. Sveits: Daisy Auvray - Mister Music Man

En blanding av Cabaret og den klassiske strippesangen. Nå snakker vi 1990-tallet, dere!

14. Luxembourg: Marion Welter & Kontinent - Sou fräi

Sang på nasjonalt minoritetsspråk gir alltid plusspoeng. Bare synd at låt og produksjon er såpass utdatert. 

15. Østerrike: Tony Wegas - Zusammen geh'n

Modern Talking: hatet 1983 → ∞ . Østerrikes styggeste musikere samt en cellist med tomt og sjelløst blikk. Sånn går det når man danser med Mr D.

16. Storbritannia: Michael Ball - One Step Out of Time

Blodfattig liksomrock fra artist med litt for mye selvtillit. Men passabelt til UK å være.

17. Irland: Linda Martin - Why Me?

Flink powerpopballade med søstera til Ziggie Stardust. Mannen bak noen av Eurovisions kjedeligste vinnerlåter svever over vannene. Det høres.

18. Danmark: Lotte Nilsson & Kenny Lübcke - Alt det som ingen ser

Fjong 60-tallsrype i duett med puddelrocker fra 1986. Er det litt ska i hornseksjonen, eller? Og hvorfor nynner jeg på REMs "Stand" etterpå?

19. Italia: Mia Martini - Rapsodia

Én dame står alene på scenen - og har mer nærvær enn de fleste seksmanns-trupper til sammen. Rått og oppriktig.

20. Jugoslavia: Extra Nena - Ljubim te pesmama

Som om ikke én Nena var nok. "Tung balkanballade" og svensk dirigent med trekkspell på magan.

21. Norge: Merethe Trøan - Visjoner

"I Will Survive"-disko med lyrisk lavmål. For far og mor og søster og bror.

22. Tyskland: Wind - Träume sind für alle da

Sedvanlig seig Siegel-schlager stiger som Fugl Føniks opp av asken. "Es ist niemals vorbei!" truer han.

23. Nederland: Humphrey Campbell - Wijs me de weg

Hm, her må man vokte sine ord vel. Eh... Fine drakter og diskotakter. Selv hadde jeg tryna ved første dansetrinn med sånne hæler.


Årets trender: Knipsing og nifse damer.

torgny

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Adresse Oslo 1996

Adresse Dublin 1981

Adresse Jerusalem 1979