Retrovision

Tilbake i Dublin. I natt kommer jeg til å drømme om Bono, Sinéad og Sir Geldof med pappmasjéhoder like store som Mikke i Disneyland. Laura Palmer og Steve Stock (her i Einar Lunde-uniform) gjør sitt beste på skolegælisk og skolefransk. Ny regel, ny regel: De sju landa som gjorde det dårligst i fjor få'kke værra med! 01. Sverige: Marie Bergman & Roger Pontare - Stjärnorna Diffus kulturappropriasjon kombinert med nasale drøvelbrøl. 02. Finland: CatCat - Bye Bye Baby De "etniske" danserne går hardt ut, men mister piffen etter sirkka tretti sekunder. Deretter overtar to finske søstre i tegneserieaktig pastellundertøy. 03. Irland: Paul Harrington & Charlie McGettigan - Rock 'n' Roll Kids To lurvete herrer som begge bestemte seg for å la skjegget gro sist tirsdag. Mimrobilia for folk som var femten på femtitallet. Med andre ord: Rune Larsens og Tor Endresens våte drøm. 04. Kypros: Evridiki - Ime anthropos ki ego Silje og pappa'n til Silje : Dette er sånn gr

Vi er tilbake i Irland. En øy tilsynelatende fylt av alver, banshees og magiske hester. Og irsk sekkepipe er tross alt litt mindre plagsom enn sin sjøsyke fetter fra Skottland. RTÉs "postkort" følger det vanlige opplegget: Dra deltakerne med på diverse irske attraksjoner. Alle fisker kjempegjedde. Alle vinner hesteveddeløp. Alle lager en perfekt tromme på pottemakerhjulet. Kveldens vertinne gjør en helt grei jobb på engelsk, fransk og gælisk, før hun deretter trekker seg diskret tilbake fram til alle låter er presentert. Et eksempel til etterfølgelse.  1. Italia: Enrico Ruggeri - Sole d'Europa Italia seiler videre på Eurofori-bølgen, med svart knirkedress og Brian May i kombinert marsj- og valsetakt. 2. Tyrkia:  Burak Aydos, Öztürk Baybora & Serter Aydos  - Emerson Yarim   They've got to have faith-a-faith-a-faith-a-faith-faith! En åpenbar playback-saksofonist gjør uforholdsmessig mye uvesen ut av seg. I don't want your sax! 3. Tyskland: Münchener Freihet -

Tilbake i Sverige igjen. Denne gang omgitt av platte skånske landskap og pittoreske sommarstugor i Österlän. I åpningsnummeret drar Kristi Brud en "inderlig" Timmy Gresshoppe-monolog, før årets radmagre vertspar overtar. På scenen troner et durabelig drageskip som pruster ut ild og røyk når det passer seg sånn. Dessuten en høyteknologisk storskjerm: 6 x 6 Grundig fargefjernsyn stablet oppå hverandre. Å nei, ikke en maskot igjen! Lydia vekker stolt en blå fuggel til live med "lite trolleri", tydeligvis uvitende om at animasjon  ikke ble oppfunnet av Malmö-TV i 1992. Og så setter vi i gang.  1. Spania: Serafín - Tudo esto la música Flygel- og solbrillekis framfører velsnekra og vellydende popballade. Klimpregitar må med. 2. Belgia: Morgane - Nous, on veut des violons Det knipses. Søt fjortis står og stamper til boogie woogie og franske fioliner.  3. Israel: Dafna - Ze Rak Sport "Han kjører sport - langtransport..." Israel høres ut som Tyrkia som vil hø

For én gangs skyld er finalen  ikke  preget av knoting på tvilsom fransk og engelsk. I år har man nemlig valgt å la alt foregå på vertslandets språk. (Kanskje like greit når man hører uttalen av artistnavn og låttitler.) Og om noen skulle fortjene det, måtte det vel være nettopp italienerne. De drev jo med Grand Prix allerede før det var Grand Prix. Som programledere har man hentet inn Italias to tidligere Eurovision-vinnere. Noen vil kanskje si de er litt vel løse i snippen, men selv syns jeg de gjør (og til dels  har ) en fin figur. Så får det heller være at showet i stor grad preges av nasjonal selvhevdelse. Scenen er en blanding av Forum Romanum og et de Chirico-mareritt, og i "postkortene" presenteres vi for byens samtlige turistattraksjoner akkompagnert av italienske svisker.  1. Jugoslavia: Baby Doll - Brasil Den tredje peneste i The Great Garlic Girls synger tropisk pastisj sammen med noen labbete "latinodansere". 2. Island: Stefán & Eyfi - Nina Lill

Velkommen til årets Grand Prix-finale, for første gang avholdt i et totalitært kommunistdiktatur. Forandring fryder.  I en sømløs (pøh!) åpningssekvens presenteres vi for vertslandets rike kultur: Klassisk, bossanova, folkedans og flashmob på universitetsbiblioteket. (Jeg registrerer imidlertid at både Laibach og Borghesia glimrer med sitt fravær...) Deretter kommer kveldens programlederpar inn på scenen: En dame med forkjærlighet for fargeglade glassperler. Og en revisor med suspekt, slepende og småslesk fransk. Årets maskot er Eurocat ("He's cute, isn't he?"), en animert, ukastrert hannkatt som preger resten av programmet med stram odør og poengløse vignetter. Hva skjedde med professor Balthazar? 01.  Spania: Azúcar Moreno - Bandido Og så skjer stort sett ingenting. De spanske søstrene sitrer av sinne: "¡No sono!" En ubehagelig påminnelse om at det meste i Grand Prix er juks og løgn og audiobånd. 01.  Spania: Azúcar Moreno - Bandido Vi prøver igjen. Klimp

Velkommen til Alpeland, hvor Heidi besøker brunsvidd jodlehus og sveitsisk soldattropp. (Jeg hadde fått for meg at landet var demilitarisert, men jeg blander alltid Sveits og Costa Rica...) Deretter entrer Céline scena, som representant for landets 27. kanton, Québec. Først med fjorårets vinnerlåt, så med "sin nye hit". Det var her du hørte den først. Og sist.  Kveldens programlederpar er en blond Hallvard Flatland og en ond, men vakker dronning. Tradisjonen utro har jeg ikke noe slemt eller sarkastisk å si om noen av dem. Hvert bidrag presenteres som vanlig med bilder av artistene i pittoreske omgivelser. Produsenten har fått seg et nytt leketøy, og veksler elegant mellom fort film, sakte film og baklengs film. 01.  Italia:  Anna Oxa & Fausto Leali - Avrei voluto La Cicciolina og lillebroren til Robert De Niro framfører en dramatisk, smårufsete og temmelig kjedelig rockeballade. 02. Israel: Gili & Gallit - Derekh Hamelekh Pen sølvgutt synger fryktelig fint - og få